Gård #2

Hallo alle schammen!

Nå har vi kommet oss til gård #2 i vårt New Zealand eventyr! Hurra!

Vi kom hit på torsdag for tre dager siden og la meg begynne med å si at det har vært en stor kontrast til den første gården, både positivt og negativt. For å begynne med det positive så kan jeg si at både huset og naturen rundt oss er fantastisk! Huset har en stor åpen planløsning med panoramautsikt til landskapet rundt (huset ligger oppe på en åskam). Rommet våres er flott  med vinduer som åpner opp utsikten utover naturen rundt oss med åpne, grønne sletter som bukter seg bølgende bortover. 

Inngangen til huset vårt

På vei til Ruawai

Room with a view!

Utsikt fra verandaen

 Natashas dance recidal at the local school m/ musikk av Edvard Grieg

Det som kanskje har vært en litt større utfordring for meg og Silje er støynivået her i huset. Fiona og Paul (husets eiere) er nemlig foreldre til to små barn; Natasha på seks og Liam på to. La meg først presisere at de er kjempefine unger, men at de ikke har noe som helst begrep om hva ”innestemme” er. Alt som sies må ropes, gjerne så høyt som mulig, fra hanen galer til kuene går hjem! :p

Men men, det går bra altså. Det er bare ikke akkurat hva vi er vant til vanligvis, uerfarne som vi er på akkurat det feltet.

Fiona har en master i sykepleie, men siden Liam enda ikke har fått barnehageplass er hun hjemmeværende husmor og ser ut til å trives med det. Paul er gårdsmannen som tar seg av det meste. Denne gården er det helt motsatte av hva Lloyd og Laura sin var. Den er svær! Paul har rundt omkring 1500 okser til alle årets tider fordelt utover på et landområde som er så stort at han må kjøre rundt på firehjuling for å komme seg fra A til B.

Det er også det vi er med ham hver morgen fra klokken er rundt halv ni fram til lunsj. Vi kjører med ham på firehjulingen og gjeter oksene fra forskjellige innhengninger. Dette må gjøres for at oksene skal ha grønt gress å spise. Når en innhengning er oppspist må oksene forflyttes til en annen som har fått stå tom slik at gresset kan gro tilbake igjen. Heldigvis har han ikke alle oksene sammen, de er fordelt inn i mindre flokker på rundt femti dyr i hver.

Da jeg spurte Paul om hvorfor han drev med okser og ikke melkekuer smilte han bare lurt (he does that alot :p) og sa at som melkebonde må man stå opp alt for tidlig! Som far til en toåring og seksåring tror jeg at den lille søvnen han har, den vil han beholde. Samtidig så tror jeg at det å være oksebonde har sine fordeler over det å være melkebonde med ”mindre” slit for pengene. Han sa han får rundt 400 dollar pr. okse. Når du har 1500 okser så blir det en god del penger til slutt!

Paul og Fiona er veldig snille og hyggelige mennesker. Siden vi bor under samme tak kunne man tenke seg at det kanskje blir litt rart, men ikke her. De har ønsket oss velkommen inn i familien deres med åpne armer, og gjort det klart for oss at vi bare må forsyne oss med mat og at vi ikke trenger å spørre om lov for alt ting mulig. Du skal ikkje komma til maten her, som bestemor pleier å si.

Paul er hele tiden veldig nysjerrig på hvordan vi gjør ting i Norge, spesielt bøndene, og stiller mange spørsmål, ofte ting vi egentlig ikke kan svare på. Han er, i likhet med Fiona, veldig tålmodig og interresert i å lære oss opp i hva han styrer med på gården og hvordan ting gjøres.

Ellers så jobbet vi igår, etter å ha vært med oksene, som gartnere. Vi måtte sette opp et lite drivhus som vi senere fylte med alskens grønnsaker. Vi plantet, tomater, agurker, brokkoli, chili, salat, og gulerøtter. Vi var litt bekymret for at det forstatt skulle stå der i dag pga mye vind og regn i gård kveld, men det var like helt i dag. 

JM bygger drivhus (skikkelig Nille drivhus :p)

Sydney

 

I dag har vi også fått tid til å være litt turister og vært på ”The Kauri Museum”. Det tok for seg historien bak utvinningen av Kauritrær og som er verdens andre største trær. Både gjennom museumet og vår tur til Phuketi Forest sist uke, fikk vi innblikk i hvor stor disse trærne virkelig er. Noen av de største har en diameter på 4 meter! 

Kauritre

The wooden throne..?

Wood henge..? Puns are fun :p

 

 

Ser den kjent ut, Asbjørn? :p

Fra den populære serien "Hvor er Silje?"

Ja, så dagene her på landet går som vanlig egentlig. Hver dag lærer vi noe nytt og jeg må si at som tiden går så får jeg mer og mer sansen for dette livet. Jeg mener, det å faktisk gjøre noe ut av livet istedet for å sitte på et kontor inne i byen, frister veldig. Og hvis man tror at det å være bonde bare er hardt fysisk arbeid som den tregeste av oss kan gjøre, så tar man grundig feil.  Det kreves også en god dose intelligens i godt gårdsdrift, spesielt må man være stødig i logistikk hvis man skal klare å holde styr på 1500 dyr samtidig. Paul har til og med utdannelse innenfor gårdsdrift fra universitetet her i New Zealand (impressive much?)

Hademmmm

Frittgående kalkuner

Et knippe utvalg av Pauls okser.

 Til slutt vil jeg vise to klipp fra Youtbe:
http://www.youtube.com/watch?v=rTGEPW6p4M0
   http://www.youtube.com/watch?v=ZCy4TA4jwig
For de av dere som ikke er interessert i rugby kan jeg fortelle at dette gjøres foran hver kamp, men at det kun er noen av landene fra Oceania som gjør det. Du vil feks ikke se Englands lag danse rundt som dette før sine kamper :p