Gård #1

Da var vi endelig fremme ved den første gården våres! Jeg foreslår en liten champagneskål, for de av dere som er gamle nok (!), når du/dere leser dette for å feire med oss at eventyret har begynt for alvor!
I skrivende stund har vi nå vært her på gården til Lloyd og Laura (to skotter faktisk som dro til NZ for rundt syv-åtte år siden) siden onsdag. Og det har vært fantastisk! Gården deres er som et lite stykke paradis med store åpne hager og en fin blanding mellom vanlige trær, sitrontrær, palmer og en svær, majestetisk eik som ser ut som om den er tatt rett ut av Ringenes Herre! Seriøst! Den er epic!

Å kjøre opp hit var som å kjøre Tromsø-Lavangen, bare uten den imminente dødsfaren hengende over hodet ditt når man kjører gjennnom Lavangsdalen. Veiene er helt greie og for det meste av turen kunne vi ligge i 100km/t. Å finne veien hit var heller ikke noe problem. Det var bare å følge SH1 (hovedveien, logisk nok) i rundt tre timer før vi måtte svinge innover på en mindre sidevei. Lloyd hadde sendt oss en meget detaljert veibeskrivelse, som undertegnede fulgte til punkt og prikke, og guidet den smukke sjåføren perfekt inn mot målet vårt. Men fra spøk til alvor; hatten av for Silje! Hun tok utfordringen med venstrekjøring og høyresidevikeplikt på strak arm og det var aldri noen problemer!

Da vi kom frem til gården onsdag ettermiddag ble vi møtt av Lloyd, en jovial snill mann på min høyde, og tre meget entusiastiske hunder som syntes det var kjempemorro å få besøk av fremmede. De hoppet opp og bjeffet og sprang inn i hverandre av begestring! For personer som er redd hunder kan de nok virke som ute av kontroll, men de gjorde oss ingen skade og var egentlig bare store tullinger med et desperat ønske om å hilse oss ordentlig velkommen til gards! Etter hundene og Lloyd fikk vi også hilse på Laura, kona hans. Hun er en kjempesnill, ultrakoselig liten skotsk mama som hilste oss med et varmt og vennlig smil. Det var et kort, men fint møte som ble godt mottatt av oss slitne reisende.

Etter møtet med Lloyd and Laura, og hundene, kjørte vi ned til hytta vår The Acorn Cottage, som ligger litt nedenfor huset deres. Først vil jeg si at det er en hytte som de egentlig leier ut til reisende, men som de også lar gårdshjelpere bo i hvis det ønskes. For vår del var det et sterkt ønske etter at vi hadde sett bilder av den på nettet, og herregud vi tok ikke feil heller. Acorn er en fantastisk liten romantisk, hjemmekoselig hytte som snytt ut av en historisk kjærlighetsroman! 

Etter en meget kald natt (temperaturen synker ned til rundt 7-8 om natten og det eneste varmeelementet i Acorn er peisen) stod vi opp til hanegal klokken halv åtte. Klokken halv ni var vi påkledd og med friskt mot på vei til Laura for dagens arbeidsoppgaver. Siden Lloyd er bortreist på business (han er egentlig tannlege) var det opp til husets dame å kommandere troppene :p
Vi fikk i oppgave å sprøyte ned ugress langs muren deres først. Dette var gjort på en halvtime og ikke noe særlig tungt. Men som vårs hovedjobb skulle vi kutte ned eføy som har , sikkert i årevis, fått sno seg oppover trærne langs muren deres mot veien. Dette var betydelig tyngre, og det ble en jobb vi ikke ble ferdig med før tidligere idag. Men men, du skal aldri  skule ned på en dags ærlig arbeid! :p

Håpe dere har det bra hjemme!
PS. Fanken at jeg går glipp av Norge-Island...

Esel #1

Esel #2 (De elsker kos og følger etter oss hele tiden :p)

Ho mor :D

Did I mention there are lamas?

Manly man!

The Mighty Oak!